Sønnen vår var snart tre år og kona mi 37, da jeg ble rammet av hjerneslag som 41-åring. I den tiende episoden av podkasten Slagpappa forteller hun sin versjon av historien; om hvordan det opplevdes å være småbarnsmamma og bli pårørende.
Vi var helt uforberedt på konsekvensene og brukte lang tid på å forstå alvoret av at jeg hadde hatt slag.
Akuttsykehuset sa at jeg hadde vært heldig. Jeg har mange ganger stilt meg selv spørsmålet «heldig i forhold til hva?». Oppfatningen av at «vi hadde vært så heldige» har fått vokse i årenes løp. Rehabiliteringen derimot var mye mer til hjelp. Resten har kona mi og jeg måttet finne ut av selv.
Å møte andre slagrammede og pårørende gjennom LHL Hjerneslag og Afasi har vært svært verdifullt for oss.
Kona til Slagpappa
Det er litt over seks år siden jeg lå på kjøkkengulvet med slag. Siden den gang har jeg snakket mye om hvordan usynlige senskader påvirker familielivet med barn. Det kanskje ikke alle er klar over, er at mye av det jeg har fortalt, er etter innspill fra kona. For det er ikke alltid slagrammede er den beste og mest pålitelige kilden til hvordan fatigue og kognitive utfall oppleves for de nærmeste rundt – og hvordan det er for små barn å stå midt oppi det.
I den nyeste og tiende podkastepisoden «Sammen, men også alene» kan du høre kona til Slagpappa fortelle åpenhjertig om hvordan det har vært; å være småbarnsmamma og bli en pårørende.
I dag har vi to barn, og hverdagen er i stor grad normalisert. Vi har begge fulltidsjobber, og tidvis er småbarnslivet ganske så intenst. Det at jeg ble rammet av slag vil uansett alltid være med oss. Og ikke alt kan komme med når man lager podkast. Som du kanskje har sett på Instagram eller Facebook, glemte vi å snakke om «Bjørnar» i episoden.
«Bjørnar» var et kodenavn vi brukte når fatiguen tok styringen over meg. «Bjørnar» måtte ikke å forklare eller rettferdiggjøre at han trengte ro og hvile. «Bjørnar» skulle ikke prestere noe, og hadde lov til å gå å legge seg midt på dagen.
Det tok imidlertid å lære seg å bli kjent med «Bjørnar».
Påvirker småbarnslivet
Podkasten Slagpappa handler om hvordan usynlige senskader etter hjerneslag påvirker familielivet med barn.
Gjennom ti episoder snakker slagrammede, pårørende og fagfolk om hvordan barna reagerer på at mamma eller pappa som følge av slag oppfører seg annerledes, blir lettere frustrerte og sinte og ikke har mentalt overskudd til å være like mye sammen med barna som før, og hvilke utfordringer den voksne partneren i rollen som pårørende møter, samt barna som pårørende til en av foreldrene.
Noen av temaene har vært sosiale kommunikasjonsvansker, menn som håndterer alvorlig sykdom og unge voksne som var barn da en av foreldrene ble alvorlig syke.
Den siste episoden
Siden den tiende episoden var den siste, er det flere jeg ønsker å takke:
Takk til alle i redaksjonen, både frivillige i LHL Hjerneslag og Afasi og fagpersoner fra Oslo Universitetssykehus og Sunnaas sykehus for verdifulle innspill. Takk til alle gjester som har fortalt sine personlige historier og delt av sin kunnskap. Takk for alle meldinger, eposter og kommentarer på sosiale medier, og folk jeg har snakket med som har hørt på podkasten. Og til alle som har delt podkasten på sosiale medier og anbefalt den videre.
Takk for at du har hørt på podkasten! Podkasten blir liggende ute på Spotify og Apple Podcast.
RELEVANT INFORMASJON:
Pårørendeguide for slagrammede barnefamilier (Slagpappa)
Rehabiliteringsguide (LHL Hjerneslag og Afasi)
Trenger du en å snakke med? (LHL/LHL Hjerneslag og Afasi)
HØR EPISODEN:
Spotify:
Apple Podcast:
Google Podcast:
SE VIDEOGLIMT:
Undertegnede er likeperson for slagrammede barnefamilier i LHL Hjerneslag og Afasi, og holder også foredrag om småbarnslivet etter hjerneslag.
Har du spørsmål eller ønsker foredrag, vennligst ta kontakt på:
