Verdien av rett rehabilitering etter hjerneslag

Rehabiliteringsreform
REHABILITERINGSREFORM: Rett rehabilitering på et tidlig tidspunkt etter hjerneskade er viktig både for den slagrammede og de nærmeste pårørende, barn som voksne. Dialogmøtet på Sunnaas sykehus var verdifullt og konstruktivt for det videre arbeidet. På bildet, fra venstre: Bente Endresen, klinikkoverlege Frank Becker (Sunnaas sykehus), Martin Aasen Wright, Ove Hellvik, Bente Nicolaysen og Marianne Brodin (Afasiforbundet). FOTO: Tonje Werner

Behovet for rehabilitering øker, og tilbudet er ikke godt nok. 20 organisasjoner står bak kravet om en rehabiliteringsreform. Dialogmøtet på Sunnaas sykehus var verdifullt og konstruktivt for det videre arbeidet.

Vi var fire tillitsvalgte fra LHL Hjerneslag som deltok under dialogmøtet på Sunnaas sykehus om rehabiliteringsreform. LHL Hjerneslag er en av de 20 aktørene som står bak dokumentet og innspillet til den nye regjeringserklæringen, «Norge trenger en rehabiliteringsreform» som ble lansert i juni.

Under dialogmøtet la LHL Hjerneslag vekt på hvordan helsevesenet skal organisere rehabiliteringstilbudet slik at slagrammede og personer med ervervet hjerneskade skal få rett rehabilitering tidlig nok og hvordan et reddet liv skal leves i tiden etter rehabilitering.

Siden vi var fire representanter, belyste vi betydningen av rehabilitering fra forskjellige ståsted som samlet ga et bredere bilde. Eksempelvis den samfunnsøkonomiske verdien av å gi alle som trenger det rehabilitering, behovet for et kvalitetsregister for barn og at barn med hjerneslag ikke skal bo på sykehjem, behovet for hjerneskadekoordinator i kommunene, og barn som pårørende.

Lik rehabilitering for alle

Gjennom flere rapporter og analyser av rehabiliteringstilbudet for alle diagnosegrupper i Norge tegnes det et tydelig bilde: rehabilitering har vært et nedprioritert felt i mange år.

Kort fortalt handler det om at behovet for rehabilitering øker og at rehabiliteringen starter for sent etter sykdom/skade. Samtidig svekkes kapasiteten og tilbudet ved sykehusene uten at det tilsvarende bygges opp i kommunene.

Om du får rehabilitering eller hva slags tilbud er ikke likt for alle. Henvisningspraksis er for tilfeldig, eller sagt mer presist, bostedsadressen din avgjør hva slags behandling du får, om du får behandling i det hele tatt. Videre trekkes det frem at samarbeid mellom sykehus og helsetilbud i kommunen er for svakt.

Positive ringvirkninger av rehabilitering

Sett fra mitt ståsted som småbarnspappa var det viktig å legge vekt på tre punkter:

  1. Rett rehabilitering tidlig nok

Avgjørende for prognosen videre. Hjernen har størst evne til forbedring de to første årene etter skaden.

  1. Hjerneskadekoordinator i kommunen

Både for den slagrammede og de nærmeste pårørende er det stort nok ansvar og belastning å få hverdagen til å fungere etter skaden, og det er vanskelig å få oversikt over hvilket tilbud som passer i kommunen, og hvilket tilbud som eventuelt passer den enkelte. En hjerneskadekoordinator som har kunnskap om hjerneslag og ervervet hjerneskade og hvilket tilbud som finnes, ville være til god hjelp.

  1. Barn som pårørende

En underkommunisert gruppe som vi har for lite kunnskap om hvordan og i hvilken grad er berørt av at en i familien får hjerneslag eller ervervet hjerneskade.

Oppsummert vil jeg si at rett rehabilitering på et tidlig tidspunkt etter hjerneskade er viktig både for den slagrammede og de nærmeste pårørende, barn som voksne.

Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo og Akershus

martin.aasen.wright@gmail.com

AFTENPOSTEN MENINGER: Når mamma eller pappa får hjerneslag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *