Involvere pårørende i akuttfasen

Intervju med Pårørendepodden
BLÅLYSMEDISIN: – Barn og voksne som pårørende må tas med allerede på slagavdelingen, og familien må forberedes på hvordan den nye hverdagen kommer til å bli, sier jeg i den kommende episoden av Pårørendepodden, som ble spilt inn under femårsmarkeringen av pårørendedagen 22. september. Jeg snakket om hvor viktig det er at helsevesenet har et system for å involvere de pårørende i akutt slagbehandling og -rehabilitering og videre oppfølging i kommunene. FOTO: Hilde Magelssen/LHL Hjerneslag

Pårørende som har redusert stilling eller slutter i jobben koster samfunnet anslagsvis 13,2 milliarder kroner hvert år. Om helsevesenet har et system for å involvere og følge opp de pårørende, kan familier reddes og samfunnet spare penger.

Gjennom Pårørendealliansens arbeid siden oppstarten for fem år siden, vet vi at det er minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år som er pårørende. De utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner. Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får, ifølge Pårørendealliansen.

Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. Rapporten er skremmende lesning. Som slagrammet småbarnspappa, mener jeg at mye kan gjøres ved å ta med de pårørende, barn og voksne allerede fra starten når pasienten tas imot på slagavdelingen.

Dette kan overføres til andre diagnosegrupper.

Få familien til å fungere

At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben. For pårørendes innsats kommer på toppen av dagligdagse oppgaver og plikter som må gjøres for at familien skal fungere.

I rapporten anslås det at:

  • Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling.
  • Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe.

Det er også god grunn til å tro at mørketallene er betydelige. Terskelen for å sykmelde seg fordi man må ta seg av en alvorlig syk person i nærmeste familie er nok høy for mange. Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre.

Manglende kunnskap om pårørende

Som Pårørendealliansen pleier å si: «Det er ingen diagnose å være pårørende, men du kan få en av å være det». Hva kan vi gjøre for å forebygge at pårørende får en diagnose? I pårørendeundersøkelsen til Helsedirektoratet fra 2021 kommer det tydelig frem hva pårørende etterlyser:

  • Økonomiske støtteordninger og ytelser: 33 prosent.
  • Informasjon om rettigheter jeg har som pårørende: 27 prosent.
  • At jeg blir sett og lyttet til av helse- og omsorgstjenesten: 24 prosent.
  • Tiltak og tilbud som er avlastende for meg som pårørende: 23 prosent.
  • Hjelp til å finne frem i systemet og hjelpeapparatet: 20 prosent.

Vi kommer alle til å bli pårørende en dag, men vi har ikke nødvendigvis forutsetningene for å bli det. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:

  • Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende. 
  • 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon.

Blålysmedisin for pårørende

Jeg tror det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt om helsevesenet hadde et system for å involvere de pårørende helt fra starten av forløpet. For når livet endres på et blunk, er hele familien usikker på hvordan den nye hverdagen blir. 

Plutselig står den pårørende i et tankemessig kaos med spørsmål som:

  • Klarer vi oss økonomisk?
  • Hvilken hjelp kan jeg få? 
  • Hva skal jeg si til arbeidsgiver?
  • Hvor skal jeg ringe?
  • Hva med oss?
  • Hva med barna?

Nå vet jeg at det er mange leger, psykologer, ergoterapeuter og sykepleiere, og mange flere som er opptatt av dette, men det mangler et forutsigbart, forpliktende system som fanger opp de pårørende når alvorlig sykdom rammer familien, og som fungerer i praksis.

Familien må forberedes på hvordan den nye hverdagen kommer til å bli. 

Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo og Akershus

martin.aasen.wright@gmail.com

KOMMENDE FOREDRAG:

Pappa, er du sint?, Landssamlingen for LHL Hjerneslag Ung, Gardermoen, 24.-25. september (LHL Hjerneslag)

TIDLIGERE WEBINARER:

Hvordan takle rollen som pårørende til en slagrammet (LHL Hjerneslag, 2021)

Det usynlige etter hjerneslaget (LHL Hjerneslag og Sanden Media, 2021)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.